/>

Det er kjærlighet i et "Nei"

Noen foreldre tenker at «lykkelige barn gråter ikke». Foreldrene strekker seg langt for å unngå konflikter og gråt. De føyer barnet sitt bevisst eller ubevisst i små og store spørsmål gjennom dagen. Vi som har jobbet i barnehage en stund ser en dreining mot (for) mye barnemedvirkning.

Jeg er ikke i tvil om at dette har de beste intensjoner. Jeg er heller ikke i tvil om hvor vondt det gjør å få opprivende konflikter med barnet sitt når det kan unngås ved å bøye av. 

Det er likevel to hovedgrunner til at barn trenger tydelige, konsekvente nei når de vokser opp:

1)    Barn vet hva de vil, men ikke hva de trenger!

Det er vi voksne rundt som er større, sterkere og klokere enn barnet. Det er vi som vet best hva slags mat som er sunn, hvilken påkledning som kreves i hva slags vær, at barna trenger søvn.

2)    Du vil at barnet ditt skal bli likt av andre enn deg.

Barnet ditt trenger øve på å ikke få gjennomslag for alt. Hvem liker vel voksne som kun tenker på seg selv, ikke tar hensyn til andre, som sniker i køer og er seg selv nærmest i alt?

«Nei» er kjærlighet og langsnillhet. Tenk på og snakk med dine medoppdragere om hvordan dere sier nei og hva dere skal si nei til. 

De modigste av dere foreldre tør kanskje spørre oss i barnehagen om hvordan dere oppleves som grensesettere under levering og henting på en foreldresamtale? Og de modigste av oss som jobber i barnehagen tør kanskje gi dere et råd på veien? 

Livet byr ikke på fasiter for noen, men et vennlig blikk utenfra kan være nyttig når det lugger i småbarnstilværelsen.  

Skrevet av


Anita Dammen,

Pedagogisk leder