Begrepet frilek hører sammen med den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782-1852), han kalles barnehages far og har hatt stor påvirkning på barnehager her til lands. Han mente at læring skulle være gøy og at leken måtte være tilpasset hvert enkelt barns nivå. Og beskrev allerede på 1800-tallet at leken skaper glede, frihet, tilfredshet, ro i det indre og ytre og fred med verden. Både i rammeplan for barnehager og skole/SFO er frileken beskrevet som en viktig del av hverdagen til barna. Tid til frilek gir forhandlingskompetente barn.

Frilekens betydning:

- Utvikling og læring: Første formen for lek er det lille barnet som oppdager hendene sine, deretter føttene og så resten av kroppen. Gjennom lek øves og utvikles grov og fin motorikk, de lærer seg fysiske lover gjennom balansetrening, sosialt samspill, samhandling o.l.

- Mestring av eget liv. Barn bearbeider opplevelser og inntrykk gjennom leken. Alt av sanseinntrykk barnet får lever de ut i leken etterpå̊. I leken legger de til og trekker fra det som føles bra for dem, og de lærer å håndtere følelser og opplevelser på̊ en måte som gjør de mer rustet til voksenlivet.

- Øver seg på̊ det voksne liv: Barna etterligner oss voksne hele tiden, det vi gjør og hvordan vi er, på̊ godt og vondt. Dette gjør at vi som voksne må̊ være oss bevist hvordan vi fremtrer i møte med barn og hva vi tar oss til i det daglige.