Alle ønsker vi det samme, at sitt barn skal lykkes, og sammen kan vi hjelpe hverandres barn i og også lykkes. Hvordan kan vi få til dette tenker dere kanskje? Ved å innhente seg kunnskap om barn, ved å samhandle og kommunisere med barnehagen, og andre foreldre. Ved å være genuint interessert i flere barn enn sitt eget, for det er det samme oppvekstmiljøet både ditt og andres barn er i. Det å ikke føle at man er inkludert i et fellesskap er dypt alvorlig for barn og unge.- Det barn er opptatt av er jo å få være med å leke, og ting som kan virke små eller ubetydelige for oss voksne, kan bety veldig mye for barn. Som ikke å få være med i leken eller ikke bli bedt i bursdag.
Professor Ingrid lund sier; Kommer et barn med en opplevelse av å være utestengt i lek, er det viktig å anerkjenne barnets historie.
Vennskap er det viktig for at barnet skal få et godt jeg- en god selvfølelse som igjen gir god grobunn for innlæring både sosialt og kognitivt. Det være seg å mestre de daglige utfordringene, mestre selvstendighet, skape vennskap og løse lekekoden, for å nevne noe. Dette kan, og skal vi voksne sammen hjelpe barna våre med.
Vær inkluderende, vær nysgjerrige og empatisk mot barna og foreldre barnet ditt er i relasjon med. Da vil man kunne få en forståelse for barn, noe som avler kunnskap, som utvikler våre holdninger, og som tilslutt utgjør våre handlinger til barns beste, (forhåpentligvis). Alle vil vi at sitt barn skal ha venner, løft blikket, se deg rundt, har vi oversett noe, kan jeg gjøre noe for andre?
Ingrid Lunds trapp- til barns beste.
Trinn 1: Kunnskap
Trinn 2: Holdninger
Trinn 3: Handlinger
Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe, til beste for våre barn- sammen.
Skrevet av
Wenche Westengen
Pedagogisk leder